Theo Walcott
Foto: Ronnie Macdonald, CC

Da Sven Gøran Eriksson skapte bølger ved å plukke ut Theo Walcott til Englands VM-tropp tilbake i 2006, skrudde han samtidig forventningene i været for spilleren selv. Forventninger unggutten aldri ville være i stand til å leve opp til…

Den gang hadde Walcott kun 13 kamper å vise til i A-lags-sammenheng. Ingen i Arsenal, hvis klubb hadde signert signert 16-åringen fra Championship-laget Southampton i januar 2006.

Det var et latterlig sjansespill signert Eriksson. Og han benyttet da heller ikke Walcott i løpet av turneringen. Svensken argumenterte med at erfaringen ville være nyttig for Walcott i hans videre utvikling. Sannheten er snarere at presset på angriperen, som allerede ble ansett som et vidunderbarn, ble uoverkommelig.

For all del; Walcott har gått hen og fått en god karriere. Likevel har har aldri levd opp til det antatte potensialet han hadde. Det kan selvsagt skyldes hypen som andre stod for, men man kan også stille spørsmålstegn ved trenerkreftene i Arsenal.

Walcott er nemlig ikke alene om å oppleve at karrieren har stagnert på the Emirates etter bemerkelsesverdig mange skader. La oss heller ikke glemme ujevne prestasjoner i rollene de har blitt benyttet og manglende evne til å utvikle spillere nevneverdig.

Du trenger ikke å se lenger enn til Alex Oxlade-Chamberlains prestasjon for Liverpool i oppgjøret mot Manchester City. Det er en spiller som allerede har tatt skritt i riktig retning etter overgangen til Merseyside-klubben. Før der igjen hadde han mange år i Arsenal, hvor han på ingen måte utviklet seg i riktig retning.

Nå har Walcott i likhet med the Ox flyttet til Merseyside, hvor han håper at han kan sparke liv i karrieren. Evertons Sam Allardyce la nemlig £20 millioner på bordet for 28-åringen, og overgangen ser tilsynelatende ut som noe positivt for begge parter.

En stor del av Evertons problemer denne sesongen har vært mangelen på fart fremover på banen. Nå som The Toffees har sikret seg Cenk Tosun og Yannick Bolasie returnerer fra skade, burde den utfordringen vært løst.

Walcott kommer ikke til å bli så godt som vi trodde, men han er likevel en habil Premier Leauge-spiller. Forrige sesong ble fasiten 19 scoringer i løpet av 37 kamper – i en sesong hvor han ofte ble benyttet som innbytter.

Diskusjonen rundt hvor god Walcott kunne ha blitt vil aldri legge seg. Hva som derimot er sikkert, er at han har evner til å heve Everton og samtidig sin egen karriere.