Swansea City
Foto: Markus Unger, CC

Da Swansea utnevnte den tidligere spilleren Roberto Martinez til trener tilbake i 2007, tok de en stor sjanse. Et sjansespill som skulle komme til å endre endre klubben for alltid…

Den daværende 33-åringen hadde ikke trenererfaring, men viste seg som en umiddelbart suksess på sidelinja. Spanjolen skapte en taktisk rettesnor som førte Swansea fra League One til Premier League.

I Englands tøffe kjelleretasjer blomstret Swansea med en spillestil som ikke skulle vært mulig. Vi snakker om å spille seg ut bakfra og dominere kampene med tiki-taka ala Barcelona. Opprykket ble en realitet i Martinez’ første hele sesong som Swans-trener.

Da Martinez forlot waliserne til fordel for Wigan, hanket Swansea inn en trener med lignende fotballfilosofi i Paulo Sousa. Hvittrøyene gikk glipp av Championship-playoff med knapp margin. Men, da Brendan Rodgers tok tømmene, ledet han Swansea til det forjettede land – Premier League. Stilen som Martinez hadde introdusert lå selvsagt i bunn.

Rodgers’ første sesong i toppserien var en suksess. Klubben unngikk ikke bare et antatt nedrykk, men klokket snarere inn til en plassering trygt på midten av tabellen. Nord-iren forsvant senere til Liverpool, men Swansea fortsatte å imponere under Michael Laudrup. Dansken førte på sin side laget til Ligacup-triumf.

Det var imidlertid under Laudrups ledelse at Swansea-prosjektet begynte å knake i sammenføyningene. I kjølvannet av en svak periode, hvor klubben lå farlig nær nedrykksstreken, fikk Laudrup fyken. Erstatteren het Garry Monk.

Monk maktet å snu den negative trenden, og ledet Swansea til 8. plass med ny poengrekord tilbake i 2015. Da klubben trøblet den påfølgende sesongen, fikk også Monk reisepass. Den italienske Francesco Guidolin ble ansatt. Selv om den tidligere Udinese-treneren reddet the Swans fra degradering, hadde spillestilen Martinez innførte forvitret.

Guidolin forsvant ut dørene da sesongen startet svakt. Klubben reagerte med andre ord på sedvanlig vis. Erstatteren Bob Bradley ble sparket, mens Paul Clement fikk forsøke seg. Helt frem til 20. desember.

Atter igjen måtte en trener som reddet Swansea fra nedrykk bøte med jobben den påfølgende sesongen. Avgjørelsen kom til tross for at Swansea solgte Gylfi Sigurdsson i sommerens overgangsvindu, mens de ikke maktet å hente inn noen til å fylle tomrommet.

Hvorfor Clement ble forventet å gjøre det bedre med Swanseas nåværende spillerstall er et åpent spørsmål. Laget er impotente fremover på banen, noe som har tvunget Clement til å spille defensivt i håp om en og annen knepen seier.

”Swansea Way” er død og begravet. Ikke minst fordi pragmatikeren Tony Pulis regnes som favoritt til den ledige jobben. Det er trist å se at en suksesshistorie ender med at ingen nøytrale fotballelskere lenger bryr seg om Swansea rykker ned eller ei.

Liberty Stadium-klubben har blitt så redde for å rykke ned, at de har glemt årsaken til at de befinner seg i Premier League. Nemlig fordi de var modige. Når de nå ser mot fremtiden, er den største feilen å glemme historien.