Mousa Dembele
Foto: @cfcunofficial (Chelsea Debs), CC

Mousa Dembele er en vandrende reklameplakat for hvorfor trenere ikke skal gi opp spillere med et åpenbart talent…

Når belgieren er frisk og rask, er han en av de beste midtbanespillerne i gamet. Dembeles forestilling mot Arsenal lørdag, var muligens den fremste forskjellen mellom lagene. Tottenham-spillerens stryke og posisjoneringsevne stoppet en rekke Arsenal-angrep. Når Spurs gikk i angrep, var tok han seg forbi motstanderne ved hjelp av dribleegenskapene.

Likevel kan vi med rette hevde at Dembele har blomstret sent. I en alder av 30 år, er det kun de tre seneste sesongene hvor hans ubestridte talent har kommet til sin rett på jevnlig basis.

Før Dembele tok kvantesprang utviklingsmessig, var det til og med spørsmålstegn ved hva hans beste posisjon på banen var. Han ankom engelsk fotball og Fulham som spiss, før han ble konvertert til midtbanespiller under daværende Cottagers-manager Martin Jol. Det var oppvisningene i den nye rollen som førte til en overgang til Nord-London. Det tok imidlertid lang tid før han etablerte seg som en viktig del av førsteelleveren og rollen som nøkkelspiller.

Dembeles unike kvaliteter kom så visst ikke til syne i en rekke av ulike midtbanepartnere. Driblekunstene var vi riktignok på det rene med, men manglende pasninger og scoringer fra posisjonen på midtbanen satte spørsmåltegn ved hva Dembele egentlig bragte til torgs. Til tross for at han fra tid til annen kunne underholde med fotballferdighetene.

Da Mauricio Pochettino overtok tømmene var Dembele inne i sin tredje sesong for hvittrøyene. Den nye treneren hadde som oftest Nabil Bentaleb og Ryan Mason som sin foretrukne midtbaneduo, mens Dembele tidvis ble benyttet som offensiv midtbanespiller eller ving.

Det var ikke før den påfølgende sesongen at Pochettino lot Dembele få gjøre den sentrale midtbaneposisjonen til sin egen. Nøkkelen lå i Pochettinos beslutning om å bruke Eric Dier som midtbaneanker, som i sin tur ga Tottenham riktig balanse sentralt.

Og plutselig hadde Dembele alt han trengte for å blomstre. Dier var villig til å ligge lavt, men innehar også pasningsegenskapene som Dembele mangler. La oss heller ikke glemme at Tottenham fikk en trener som hevet hele lagets fysiske form, i tillegg til at han presenterte en klar arbeidsinstruks for hver eneste spiller.

Dembele er en påminnelse om at rå ferdigheter ofte ikke er tilstrekkelig for at en fotballspiller skinner. Likeledes bør vi skrive oss bak øret at enkelte spillere trenger lenger tid enn andre for å få ut sitt fulle potensial. I en liga hvor klubbene krever umiddelbare resultater fra spillere, vise Dembele at tålmodighet kan lønne seg.