Daniel Levy
Foto: Vinod Divakaran, CC

Mauricio Pochettino hevder at Tottenham må “ta risiko” dersom de skal ta ytterligere steg i riktig retning. Du trenger ikke å se lenger enn til Nord-London-rivalene Arsenal for å skjønne at han har rett…

Når Pochettino snakker om risiko mener han åpenbart at klubben er nødt til å bruke mer penger. Det handler både om overgangsbudsjett og lønninger. I løpet av Pochettinos fire år i Tottenham har hvittrøyene faktisk gått bittelitt i overskudd med henblikk på kjøp og salg av spillere. Selv om klubben riktignok betaler lavere lønninger enn topp seks-rivalene, har Spurs et bonussystem som belønner spillerne rikelig ved suksess.

Under Pochettinos ledelse har suksess vært konstant. Mannen har levert tre strake Champions League-deltagelser, den siste etter en nervepirrende 5-4 seier over Leicester i den avsluttende serierunden.

Det er slett ikke en liten prestasjon, tatt i betraktning at klubben har spilt alle ”hjemmekampene” denne sesongen på Wembley mens Tottenhams nye arena blir bygd. Det er nettopp Spurs’ nye storstue som kaster tvil over hvorvidt Pochettinos ønske blir innfridd. Men, det er ting å lære av hvordan Arsenal håndterte gjelden i forbindelse med byggingen av the Emirates for et tiår siden.

Arsenal flyttet til the Emirates med ambisjoner om å konsolidere plassen som en av Europas toppklubber. Det er faktisk det motsatte som har skjedd. Etter å ha rasket med seg tre Premier League-titler hjemme på Highbury under Arsene Wenger, og spilt seg til Champions League-finalen, trodde Arsenal at større tilskuerkapasitet ville gi dem finansielle muskler til å kjempe mot større klubber.

Problemet med idéen var tosidig. På kort sikt hadde Wenger mindre penger til rådighet mens klubben betalte ned på gjelda, og Arsenal ble følgelig mindre konkurransedyktige. Innen the Gunners igjen hadde dype lommer, var plutselig betydningen av billettinntekter langt mindre. Russiske milliardærer og sjeiker fra Midtøsten blåste store summer i både Chelsea og Manchester City, og nå handler det meste om inntekter fra TV-rettighetene.

La oss heller ikke glemme Wengers forsiktige tilnærming til bruk av sjekkheftet – nesten som om det var hans egne penger – og du sitter med grunnene til Arsenals nedadgående spiral i løpet av de 12 årene siden de flyttet til the Emirates. Tottenham gjør klokt i å se til erkerivalene, samt å spørre seg selv om økonomisk konservatisme er den beste veien til gjeldfri tilværelse.

Omstendighetene endret seg slik at Arsenal havnet i uføre, men de samme forholdene har gitt Tottenham en fordel etter at de startet sitt eget stadion-prosjekt. Mens Champions League-spill, og dertil hørende inntekter, ikke var dagligdag tidligere, har de nå en manager som leverer topp fire-plasseringer hver eneste sesong. Til tross for at han bruker langt mindre penger enn rivalene. Det burde være naturlig å anta at Pochettino vil fortsette å lede klubben til Champions League også hvis du ga ham mer penger mellom hendene.

En annen faktor er hva som har funnet sted i overgangsmarkedet – hvor summene er ute av kontroll. Det anslås at kostnadene i forbindelse med Tottenhams nye stadion kan komme opp i £1 milliarder. Slett ikke småpenger. Men, tallet blir plutselig mindre skummelt dersom du tenker på verdiene Tottenham har på banen. Teoretisk kunne klubben solgt Dele Alli, Christian Eriksen og Harry Kane i morgen, og derigjennom betalt for halve arenaen.

Pochettino har selvsagt helt rett. Etter mange år med forsiktighet er det på tide at Tottenham er modige. Det taler i argentinerens favør at han selv er i en sterk forhandlingsposisjon. Han er den beste manageren klubben har hatt siden Bill Nicholson, og han er klar over at det finnes arbeidsgivere som er villige til å gi ham verktøyene han etterspør.