Englands tap for Spania lørdag betyr at Southgate & Co har tapt tre strake kamper for første gang siden det katastrofale EM-sluttspillet i 1988. Skulle England tape mot Sveits tirsdag, vil nasjonen ha tapt fire etterfølgende kamper for første gang i sin 146 år lange fotballhistorie…

”Gullet skal hem” eller ”Football’s coming home”. Ikke noe synes å passe. Nations League for Englands del virker å være en kamp mot nedrykk snarere enn en parademarsj til semifinalene, etter at England tapte åpningskampen på eget gress. Det er en påminnelse om at semifinaler i sommerens VM til tross, er det mye arbeid som ligger foran det engelske landslaget.

Resultatene i Verdensmesterskapet var kun mulig fordi trekningen ga Southgates gutter en relativt enkel rute frem mot semifinalene. Slikt skjer veldig sjelden, noe landslagssjef Southgate også er på det rene med. For i Nations League-sammenheng har England havnet i samme gruppe som Spania og Kroatia.

Det betyr trøbbel for England. For både historisk, og i den senere tid, har hvittrøyene snublet i møte med de beste lagene. Landene som har påført England tre tap på rappen – Kroatia, Belgia og Spania – faller alle inn under kategorien ”vanskelig motstand”. De gode nyhetene for Southgate får være at tapene var av den knepne sorten. Danny Welbecks annullerte utligning på overtid var eksempelvis uflaks.

Disse tapene forteller oss at England ikke er langt unna å finne en vinnerformel som fungerer også mot de beste motstanderne. Et taktisk grep kan ta dem nærmere en løsning, men mangelen på en playmaker på midtbanen er fortsatt en utfordring.

Spania hadde suksess med backene og kantspillet, akkurat som Kroatia i VM. Englands taktikk gjør at vingbackene er eksponert. En overgang til 3-4-3 kan være nøkkelen til å stoppe motstanderen. Dele Alli på venstre – og Raheem Sterling på høyre, hadde trolig gjort sine saker bedre offensivt enn i sine nåværende posisjonen.

Englands nåværende midtbanetrio er ikke så overbevisende som antallet skulle tilsi. Kun Jordan Henderson jobber som en skikkelig midtbanespiller. Alli og Jesse Lingards stillingsbeskrivelse er å yte støtte for Harry Kane. Det er bra mot svakere motstandere som legger seg bakpå. Men, mot bedre lag blir England overkjørt.

Southgate kan ikke lenger overse problemet. Det er ingen åpenbare kandidater til stillingen som playmaker, men han må plukke en like fullt. Jonjo Shelvey og Jack Wilshire ble oversett i forbindelse med uttaket av VM-troppen. Det burde fortelle alt om sjansene til å bli hanket inn av Southgate. De yngre kreftene bør derimot ha bedre muligheter. Vi snakker om navn som Nathaniel Chalobah, Lewis Cook, Phil Foden, Will Hughes, James Maddison og Harry Winks. Sekstetten har alle en sjanse dersom de spiller regelmessig for sine respektive klubblag.

Systemet som Southgate benyttet i årets VM fikk det beste ut av en begrenset stall. Dersom England skal ta ytterligere steg i riktig retning, må han forkaste de gamle planene.