Burnley - Turf Moor

Det kan se ut til at vi er der hvor de fleste Premier League-klubbene starter sesongen utelukkende med ambisjoner om å unngå nedrykk…

Klubbene sliter med å utvikle seg. Det er muligens åtte-ni klubber som kan føle seg trygge på at den nye sesongen ikke inkluderer nedrykkssnakk. Men, bare se på Everton. Selv de sikreste skutene kan gå på skjær.

Enkelte klubber, som Swansea, har kniven på strupen hver eneste sesong. Som et resultat, skifter de også trener på jevnlig basis i håp om at noen kan stoppe den negative trenden. Men, har først råten fått satt seg, finnes det sjelden annet enn nødløsninger.

Andre igjen enden komfortabelt som middelhavsfarer en sesong, mens de starter den påfølgende med nedrykksstreken som fast følgesvenn. Bare se hvordan West Bromwich og Stoke svever farlig nær degradering etter å ha tilbragt de seneste sesongene trygt på midten av tabellen.

Selv klubbene som har prestert over evne denne sesonen, som Burnley og Watford, vokter seg vel for å tro at de kan rykke ned neste sesong. De fleste klubbene i Premier League er nemlig kun én feilslått ansettelse unna trøbbel. Og siden både Sean Dyche og Marco Silva vil tiltrekke seg interesse fra større lag, trenger ikke fremtiden være rosenrød verken i Lancashire eller på Vicarage Road.

Hvorfor er det da ikke flere Premier League-klubber som tar steg i riktig retning? Noe som holder mange av dem tilbake, er det enkle faktum at de ikke er store klubber. Verken med tanke på supporterantall eller historie.

Lag som Bournemouth, Brighton, Burnley, Huddersfield og Swansea har tilbragt mesteparten av fotballivet utenfor toppserien. Så har vi marginalt ”større” klubber som Crystal Palace, Leicester, Newcastle, Southampton, Stoke, Watford, West Bromwich og West Ham.

Tidligere var det slik at når en liten klubb rykket opp blant eliten, ville den relative mangelen på fans gjør det vanskelig å bli værende i divisjonen. Nå som alle Premier League-klubbene tjener nok på TV-avtalene, blir beslutningene deretter. Utvikling utover overlevelse er det derimot ikke snakk om.

Men, selv om klubbene kanskje har velfylte kontoer, er det fremdeles vanskelig å tiltrekke seg toppspillere – en kategori som selvsagt ønsker å spille for de store lagene. De som gjerne vinner troféer. Hvis en mindre klubb mot formodning skulle klare å utvikle seg, vil så vel spillere som trenere bli snappet opp av de såkalte storklubbene. Et faktum Southampton har blitt innforstått med de siste sesongene.

Det er en vrien spiral å komme seg ut av på kort sikt. Vel og merke hvis ikke klubben blir overtatt av en mesen med dype lommer. Det skjedde med både Chelsea og Manchester City, to lag som ikke sjelden var langt unna nedrykksstrid.

Utenfor Premier League finner vi klubber med større potensial, enn mange av klubbene som for øyeblikket spiser kirsebær med de store. Dersom sovende kjemper som Aston Villa og Leeds skulle svinge seg til opprykk, og gjøre de rette ansettelsene, har de størrelsen som skal til for fortsatt vekst.

Inntil så måtte skje, får vi ta til takke med en Premier League hvor det i realiteten er topp seks-klubbene mot røkla. Nå og da kan et Southampton, Leicester eller Burnley bryte status quo, men de vil ikke bli en del av eliten av den grunn.