Stoke City
Foto: Markus Unger, CC

Det er gjerne to grunner til hvorfor en klubb foretar et ukonvensjonelt valg når de ansetter en manager…

Det første er med positivt fortegn. Klubben tenker kreativt, og er villig til å gi en trener som andre gjerne ikke ville vurdert en sjanse. Et eksempel er Southamptons ansettelse av Mauricio Pochettino.

Den andre årsaken er ikke fullt så positiv. Klubben hadde andre navn øverst på ønskelista, men måtte gamble på en kandidat med mye å bevise. Et rykende ferskt eksempel er Stokes nyutnevnte Paul Lambert.

Stoke forsøkte seg på Gary Rowett, Quique Sanchez Flores og Martin O’Neill før de til slutt tok til takke med Lambert. Etter å ha feilet i forsøket på å lokke tre managere bort fra sine nåværende jobber, handler ansettelsen av Lambert mest om at han var arbeidsledig.

Og Lambert er en overlevelsesekspert, selv om han har fått stempelet som fiasko. Og slikt skal godt gjøres. Det handler hovedsakelig om mannens periode i Aston Villa – en æra som i etterpåklokskapens lys slett ikke fremstår så håpløst.

I kjølvannet av imponerende resultater med Wycombe, Colchester og Norwich, fikk Lambert forsøke seg på Villa Park da Alex McLeish ble fjernet i 2012. Mange år med storstilte investeringer i spillerstallen fikk sitt endelikt da klubbeier Randy Lerner snørte igjen pengesekken. Lambert måtte på sin side satse på unge og lovende navn.

Debutsesongen ble ansett som en suksess da Birmingham-laget klokket inn til 15. plass. Den påfølgende sesongen endte med akkurat samme tabellplassering, og dermed ansett som et år uten progresjon. Villa-fansen var slett ikke overbevist over kontringsfotballen som Lambert stod for, og da Villa befant seg på 18. plass i Lamberts tredje år, fikk han fyken.

Det finnes knapt den Stoke-supporteren som fylles av optimisme med tanke på Lamberts regjeringstid i Aston Villa. Det er imidlertid verdt å ha i bakhodet at etterfølgeren, Tim Sherwood, var den som rykket ned med klubben – etter mange år med vanstyre signert de daværende eierne. Spørsmålet er hvilken manager som i det hele tatt kunne reddet Aston Villa.

Lamberts etterfølgende jobber inkluderer Blackburn og Wolves, hvor han ledet begge klubbene bort fra nedrykksstriden i Championship. Likevel var det en følelse av at han kunne gjort det enda bedre – spesielt i Wolverhampton, hvor Lambert takket farvel så sent som sommeren 2017.

Stoke kan si seg tilfreds hvis Lambert leder The Potters til en lignende plassering denne sesongen. Lamberts Norwich-lag spilte fantastisk angrepsfotball (spesielt i opprykkssesongen), hvor treneren gjorde seg bemerket med å variere taktikken fra kamp-til-kamp.

Noen ganger er det lettere å ta et spenstig valg i jakten på å oppnå noe nytt, snarere enn å forsøke å beholde det bestående. Lamberts kontringsfotball kan muligens være riktig medisin denne sesongen. Men, dersom han skal lykkes i lengden, er han nødt til å finne tilbake til taktikkeriet fra tiden med the Canaries.