Selv de kjæreste kjæledyr ”lar vi gå”. Vi lar dem “slippe”. Med dét mener vi at den aktive dødshjelpen er mer human enn fortsatt lidelse…

Dette er uttrykk vi også kan bruke om mennesker som sliter i jobbsammenheng. En politiker med karrieren på skeiva har det eksempelvis bedre når han takker av for å ”fokusere på familie”.

De samme beskrivelsene kan vi benytte også i fotballens verden. Som oftest når det handler om trenere. Når en manager ikke lenger makter å vri gode prestasjoner ut av et lag, og presset er åpenbart, er det best å ”la dem gå”. Mer presist betyr det sparken.

Om det var en manager forannevnte passer på, må det være Jose Mourinho. For Manchester United-treneren ser i sannhet trasig ut. Jobben gjør mannen direkte ulykkelig, og han trenger et miljøskifte.

Ikke sjelden, når trenere får reisepass, er det til det beste for klubben. På samme tid kommer det gjerne som en overraskelse på den som akkurat har mistet jobben. I tilfellet Mourinho sitter man med en følelse av at en avskjed hadde vært godt for både klubb og arbeidstager. Selv om Mourinho selv kanskje ikke har innsett det.

Hans gamle Porto, Chelsea (1. opphold) og Inter-lag elsket Jose og hans væremåte. Den nye generasjonen av spillere er imidlertid mindre mottagelige for portugiserens metoder. Mourinhos suksessrike opphold i Real Madrid ble skjemmet av et mytteri ledet av Iker Casillas. Da han returnerte til Vest-London reiste spillerne bust etter to sesonger – selv om Mourinho bokførte ligamesterskapet i 2014/2015.

”The Special One” dro med seg skuffelsene til Old Trafford. Han ga muligens seg selv ikke nok tid til å komme til hektene før Manchester United-jobben. Utfordringene ble tøffere enn med Real Madrid og Chelsea, hvor han tross alt arvet langt bedre mannskap.

Mourinho har ikke maktet å bringe United tilbake hvor de trenger å være, mens taktikken han forfekter fremstår utdatert. Uvanen med å skylde på spillerne i et forsøk på å lede oppmerksomheten bort fra seg selv, har ført til nye samarbeidshavari. Mourinho ligger for tiden i krig med Paul Pogba. Ekteskapet mellom United og Jose har ikke gått som planlagt. En skilsmisse er til det beste for begge parter.

Det er vanskelig å føle med trofégrossiste når så vidt mye av fiaskoen kan tilskrives egen-sabotasje. Mourinho er kun en skygge av den tidligere så selvsikre, proaktive og humørfylte figuren som ankom Chelsea tilbake i 2004.

Mourinho tenker nok grundig på hva hans neste karrieresteg skal være. Kanskje han trenger en walkover-tittel som PSG kan gi ham? Kan en retur til Italia, hvor han hadde stor suksess med Inter være et fornuftig valg? Eller burde han takke for seg som klubbtrener og heller satse på en landslagsjobb? Sistnevnte vil om ikke annet være mindre slitsomt for spillerne.

Sett i lys av Manchester Uniteds svake hjemmeform – som materialiserte seg ved tirsdagens Ligacup-exit mot Derby – er det trolig ikke lenge før neste kapittel i Mourinhos karriere skrives. Manchester United vil snart la Mourinho ”gå”. Så er det opp til mannen selv å velge en jobb som bringer mer glede.