Manchester City
Foto: Agnieszka Mieszczak, CC

Tottenham og West Ham spilte 1-1 på Wembley torsdag kveld. Det var én av i alt tre kamper begge lagene skal spille i løpet av seks dager…

Kampen skulle egentlig gått av stabelen lørdag 30. desember, før den ble flyttet til dagen etter – til glede for det fotballelskende TV-publikummet. Det eneste problemet med sistnevnte, var at London-politiet slett ikke var lystne på idéen om et London-derby på selveste Nyttårsaften. Vi snakker om et stadion med plass til 90.000 tilskuere, på en kveld hvor lovens lange arm allerede har sin fulle hyre.

Og da ble kampen flyttet til torsdag. 48 timer etter at lagene var i aksjon tirsdag, og 72 timer før vi spiller sine respektive FA Cup-kamper. Dersom du tenker “Stakkars Spurs og Hammers”, må du tro om igjen. Siden kampen ble omberammet, gikk nemlig disse lagene inn i tirsdagens kamper med en hel ukes hvile i ryggen.

Det var i så måte dårlig nytt for West Bromwich – hvis lag måtte gi tapt for nettopp West Ham, kun to dager etter oppgjøret mot Arsenal. Det var likeledes uheldig for Swansea, som på sin side ble slått av et uthvilt Tottenham, bare tre dager etter kampen mot Watford. Swansea og West Bromwich innehar i skrivende stund jumboplassene i Premier League, og kan nødig koste på seg at motstanderne blir gitt fordeler.

Jul og Nyttårsfotball hører den engelske serien til. Men, med et så vidt tett kampprogram er det bare rettferdig at alle kampene spilles på samme tidspunkt. Så snart TV-kanalene begynner å flytte rundt på oppgjørene, blir det umulig å unngå “Feige lag”.

Ikke overraskende står flere trenere i kø for å klage sin nød. Mer overraskende er å finne Pep Guardiola i den samme køen. Spanjolen gråter sine modige tårer over at spillere forventes å levere varene med kun én dags hvile mellom to kamper.

Ikke slik å forstå at den tidligere Barcelona – og Bayern München-manageren tar feil. En slik terminliste øker nemlig sjansen for skader på spillerne. Kanskje viktigst av alt; enkelte trenere kan bli satt i en situasjon hvor de må avgjøre hvilke kamper de mener laget har vinnersjanser. Følgelig må de også bestemme seg for hvilke oppgjør der de sender utpå et svakere mannskap, og kun kan håpe på det beste. Slikt gjør naturlig nok noe med verdien av Premier League-fotballen for fansen på tribunene. Paradoksalt nok også for de som titter på ball ved hjelp av TV-apparatet.

Det er likevel ikke til å komme fra, at når Guardiola og andre trenerkolleger klager, bør de ta dette opp med klubbeierne snarere enn på pressekonferansen i kjølvannet av kampene. For klubbene er medskyldige. De har inngått en avtale med Fanden selv, og situasjonen er det bare de selv som løse.

Det er nemlig Premier League-klubbene som til stadighet har stemt over å øke antallet TV-sendte kamper, for å øke inntektene. Når den neste runden med forhandlinger om TV-rettigheter tar til, kjemper mediegigantene om muligheten til å sende inntil 210 kamper. Det er i så fall en økning på 50 kamper sammenlignet med den nåværende avtalen.

La oss heller ikke glemme at det var Premier League-klubbene selv som bestemte at serien som egentlig skulle romme 18 lag, heller skulle inkludere 20 klubber. Følgelig betyr det fire ekstra kamper hver eneste sesong. Hørte vi noen snakke om behovet for vinterpause?

Premier League-klubben har tjent seg søkkrike på TV-avtalene, noe som også er årsaken til at de kan hente trenere som Guardiola. Verdens beste managere stod eksempelvis ikke i kø for å ødelegge sin egen julefeiring den gang den engelske toppserien het 1. Divisjon.

Kun Premier League-klubben kan endre situasjonen. Dersom høyt gasjerte trenere klager til mediene heller enn egen styreformann, handler det om dobbeltmoral. Ønsker de virkelig å forbedre Premier League, eller handler det utelukkende om å få klaget litt?