Daniel Levy
Foto: Vinod Divakaran, CC

Det er enkelt for Spurs-fansen å konkludere med at sesongen har vært en liten skuffelse. Men, prestasjonene må settes i sammenheng…

Tottenham har kjempet om ligagullet de to foregående sesongene, men kunne bare se på at Manchester City stakk av med seriemesterskapet i år. Forrige sesong klokket Nord-London-klubben inn til sølv, mens de i beste fall havner på tredjeplass inneværende. I skrivende stund er City 23 poeng foran Spurs.

I tillegg har Pochettinos gutter heller ikke maktet å vinne noen av de hjemlige cupturneringene, mens Champions League-eventyret fikk sitt endelikt mot Juventus. Enkelte av de mest kravstore supporterne er misfornøyd med mangelen på fremdrift.

Enkelte bør også stikke fingeren i jorda. Basert på lønnsnivå og overgangsbudsjett burde ikke Tottenham havne høyere enn på sjetteplass i Premier League. Snarere er hvittrøyene én kamp unna en topp tre-plassering – den tredje strake som sådan. Det kalles å levere over evne.

Denne sesongen har vært spesielt vanskelig for Tottenham. Den gamle arenaen White Hart Lane er historie, og en ny storstue er under bygging. Spurs har derfor spilt alle ”hjemmekampene” på Wembley. Eventuelt kan man si at Spurs har spilt 37 bortekamper, og likevel havnet foran London-rivalene Arsenal og Chelsea.

Det var nettopp hjemmeformen som var spesielt viktig for Spurs forrige sesong, hvor rullebladet var nærmet prikkfritt (17-2-0). 53 poeng på eget gress er mer enn Manchester City har skrapet sammen i år. Slike tall vi alltid være vanskelig å kopiere. Især når man spiller på nøytral bane.

Selv om Spurs tilsynelatende har tatt steg i feil retning, har de faktisk gjort sine saker meget godt. De har nok en gang kvalifisert seg til Champions League, under vanskelige forhold. White Hart Lane var en smal bane – perfekt for spillet Pochettino ønsker å spille. Argentineren har vært nødt til å tilpasse taktikken for Wembley.

Tottenham-manageren har også vært nødt til å håndtere skadeproblemer og kontraktsutfordringer. Danny Rose og Toby Alderweireld har vært utilgjengelig i store deler av sesongen, og duoen ligger an til å forsvinne fra klubben i løpet av sommeren. Parhestene har vært nøkkelspillere under Pochettino, men erstatterne Ben Davies og Davinson Sanchez har tatt ansvar på imponerende vis.

Mangelen på cupsuksess og måten klubben røk ut i Champions League på, er derimot grunnlag for bekymring. Det peker mot mental svakhet, som kanskje kan løses ved å rekruttere et par modne spillere. Slike som har erfaring med å vinne troféer.

Alderweireld og Rose forsvinner muligens, men forsvarere er enklere å erstatte enn Tottenhams angrepsgalleri. Det er essensielt at de makter å beholde spillere som Dele Alli, Christian Eriksen og Harry Kane. Og det vil kun skje hvis Spurs er villige til å betale lønninger som er i nærheten av hva markedet er villig til å betale.

Etter så mange år med venting, og det at de har kommet så nær, er det bare naturlig at Tottenhams trofaste er rastløse. Men, det er ikke tid for panikk ennå. Klubben flytter til en ny arena neste sesong, har en super trener og veldig gode spiller. Enkelte ganger må man ta ett steg tilbake for å ta to frem.