Vi må krysse fingrene for at Englands suksess i sommerens VM vil inspirere Premier League-klubbene til å gi unge spillere sjansen. Basert på hendelsene i overgangsmarkedet er det ikke mye som tyder på at det vil skje med det første…

Selv de beste, engelske talentene kan oppdage at veien opp og frem er lang. Ta Chelseas Ruben Loftus-Cheek som et eksempel. Han har lenge blitt omtalt som et av de største talentene på balløya. Loftus-Cheek har likevel slitt med å få spilletid på Stamford Bridge. Da Chelsea valgte å hente inn Tiemoue Bakayoko, Danny Drinkwater og Ross Barkley (januar), forsvant 22-åringen på lån til Crystal Palace.

Loftus-Cheek gjorde sine saker meget godt i Palace, mens Chelseas nyervervelser slet tilsvarende. Prestasjonene for Croydon-klubben gjorde at Gareth Southgate plukket med seg unggutten til Russland. Dersom spilleren trodde at han hadde gjort tilstrekkelig for å fortjene en plass i Blues-elleveren, tok han grundig feil. Abramovich har nemlig finansiert kjøpet av Jorginho fra Napoli, og det ryktes at Loftus-Cheek kan være på vei tilbake til Crystal Palace i en ny leieavtale.

I en alder av 22, og etter at han har spilt seg inn i landslagsdebatten, er Loftus-Cheek nødt til å spille fotball på regelmessig basis. Han er i skrivende stund både en advarsel og en inspirasjon for andre, håpefulle spillere. Han var et talent i fare for å stagnere i en klubb som ikke ga ham spilleminutter. Deretter tok han sjansen på å forlate Chelsea i jakten på førstelagsfotball, og ble belønnet med VM-spill.

Man kan stille spørsmål om det er andre spillere som kunne ha representert England denne sommeren, dersom de hadde presset på for spilletid i andre klubber. Av de nåværende landslagsspillerne som har kommet gjennom Premier League-akademiene, fikk mange en smak av A-lagsfotball ved å gå på utlån. Ofte til lite glamorøse lag i de lavere divisjonene. Nevnte kategori inkluderer navn som Jordan Pickford, Jesse Lingard og Harry Kane.

Så har vi gruppen av spillere som har etablert seg i seriesystemet, før de har sikret seg en overgang til Premier League. Kyle Walker og Harry Maguire startet begge fotballtilværelsen i Sheffield United. John Stones var i Barnsley, Dele Alli i MK Dons, mens Jamie Vardy tjente til livets opphold i non-league før karrieren for alvor tok av i Leicester City.

For spillere i akademiene i Premier Leagues eliteklubber, er det sikkert fristende å bli værende i komfortsonen – i håp om at man før eller senere får sjansen. Det er kanskje frykt for at om de forlater en slik klubb, vil de aldri få sjansen til å spille for et slikt lag igjen.

Det er viktig at slike spillere har tro på egne ferdigheter. For all del; de skal gi arbeidsgiveren en mulighet til å vise at de kan gi dem muligheter. Men, dersom det ikke er trolig, må de ikke være redd for å flytte på seg.

19-åringen Kylian Mbappe har nettopp vunnet VM med Frankrike. Engelske spillere må tørre å tenke at slike muligheter er også for dem – dersom de tar en sjanse. Antallet spillere som forlater engelske klubber for å spille i utlandet forteller oss at budskapet er i ferd med å synke inn. Men, enda flere må følge i de modiges fotspor.