Sean Dyche
Foto: Kelvin Stuttard, CC

Britiske trenere har ofte klaget over at de sjelden får muligheten i Premier League. Spørsmålet er om påstanden medfører riktighet etter den siste tids begivenheter…

David Moyes, Alan Pardew og sist, men slett ikke minst, Sam Allardyce har alle sikret seg en Premier League-arbeidsgiver de siste ukene. Det betyr at britiske trenere innehar ni av totalt 20 Premier League-jobber.

Går vi tilbake til sommeren før 2016/2017-sesongen, hadde 15 nye trenere blitt ansatt i toppdivisjonen. Ni av dem var briter. Statistikken burde tilbakevise myten om at de hjemlige managerne har dårlige arbeidsvilkår. Men, realiteten er noe mer komplisert.

Premier League-klubbene er konservative når de hyrer nye trenere. Hovedsakelig ønsker klubbeierne en manager med en CV i overensstemmelse med klubbens ambisjoner (hva enn det måtte være). Når eksempelvis Manchester City eller Manchester United titter etter nye fjes på sidelinja, leter de følgelig etter trenere med erfaring fra å vinne titler. Pep Guardiola og Jose Mourinho må sies å passe den beskrivelsen.

I andre enden av tabellen har vi lagene som kjemper mot nedrykk. Ikke overraskende er de ute etter trenere med erfaring fra å holde sliterne i divisjonen. Og det er hvorfor så mange britiske trenere har fått ny jobb de siste sesongene. Ofte er det de samme traverne som får stillingene.

Det er ikke til å undre seg over at klubbene som spiller dårligst, bytter trenere oftere enn lagene som leverer godt. Premier League-jobbene som derfor er ledige, er derfor blant lagene i feil ende av tabellen. Allardyce’ sine tre seneste jobber – Sunderland, Crystal Palace og Everton – har materialisert seg under slike omstendigheter. West Bromwich har nylig hanket inn Alan Pardew, en herremann som reddet Crystal Palace fra nedrykk. Nåværende Palace-manager har gjennomført redningsaksjoner i både Fulham og West Bromwich tidligere.

Det er med andre ord jobbmuligheter for britiske trenere i Premier League, men bare hvis man har nedrykksstrid som blant tidligere arbeidserfaringer. Ingen har forsøkt å hente Sean Dyche fra Burnley eller Bournemouths Eddie Howe. For ikke å snakke om fremragende trenere i de lavere divisjoner, som Sheffield Uniteds Chris Wilder.

Med så vidt store penger på spill, regnes det som et sjansespill. Spesielt når man foretar en ansettelse midtveis i sesongen. Når det er sommer og sol, er klubbene langt mer risikovillige med henblikk på veivalg. Men, for hver Marco Silva – en portugiser med suksess i Watford – er det en Frank de Boer. Sistnevnte var en ubetinget fiasko i Palace, og ble raskt erstattet av Hodgson.

West Ham har på mange måter gått mot trenden ved å gi Moyes jobb. Moyes ledet Sunderland til nedrykk forrige sesong, så vi kan bare anta at West Ham-eierne håper på at skotten leverer som han gjorde i Everton.

Skulle Østkant-klubbens svake form fortsette under Moyes, skal vi ikke la oss overraske dersom Tony Pulis får en telefon. Å ta en sjanse en gang er modig. To ganger er bare idioti.