Sam Allardyce
Foto: Ben Sutherland, CC

Da Sam Allardyce fikk treneransvaret i Everton, var det mannens store sjanse til å bevise at han er en strålende manager…

”Big Sam” har alltid vært trygg på sin egen fortreffelighet. Faktisk så overbevist om sine fotballidéer, at han uttalte at ligagull ville være en årlig begivenhet hvis han var trener for en toppklubb. Etter en lang karriere, stort sett som manager for lag i umiddelbar nedrykksfare, fikk veteranen endelig sjansen i en klubb med ambisjoner utover overlevelse.

The Toffees er kanskje ikke i en posisjon hvor de kan vinne Premier League i overskuelig fremtid. Men, klubbens dype lommer burde i alle fall være nok til å kjøpe en plassering blant topp seks. Det betyr i sin tur Europa League-spill og håp om suksess i de hjemlige cupturneringene. Et rykte som utelukkende nedrykksspesialist kan dermed vrakes, men det fordrer at Allardyce viser at Everton kan hevde seg i riktig ende av tabellen.

Starten på Everton-karrieren bar bud om at Allardyce kunne være i stand til nettopp dét. Merseyside-klubben gikk ubeseiret gjennom de syv første kampene under ”Big Sam” uten tap, hvorav fem uten å slippe inn baklengs. Dersom man kikket bak resultatene, var det likevel grunn til bekymring. Blåtrøyene slet fremdeles med å finne nettmaskene, noe som kunne tilskrives manglende evne til å skape sjanser.

Everton hadde nemlig ikke maktet å hentet inn en kvalitetsspiss i sommerens overgangsvindu. Hva klubben derimot hadde handlet rikelig av, var offensive midtbanespillere. La oss heller ikke glemme at årsaken til de offensive problemene også skyldes Allardyce’ taktikk. Da han overtok et lag med beina i nedrykksstriden, gjorde han som så mange ganger tidligere: Tettet igjen bakover, på bekostning av angrepsspillet.

En slik tilnærming er naturlig nok ikke bærekraftig på sikt, og januarvinduet ga Allardyce anledning til å styrke stallen. Men, mens det var tid for å se Everton levere også offensivt, kan vi fastslå at balansen i laget fortsatt ikke er god og resultatene enda svakere.

Everton har møtt tøff motstand i de syv seneste kampene – en statistikk som inkluderer tap for Manchester United, Liverpool, Tottenham og Arsenal. Selv om Allardyce har opplevd tap mot topplag som trener tidligere, forventer Everton i det minste å by motstanderen på kamp. Det kan knapt sies å ha vært tilfellet i tapet i Nord-London sist.

Tottenham slo Everton 4-0, mens Arsenal ikke stoppet før det stod 5-1 på lystavla. Det er nettopp slike resultater som ikke tolereres i lengden på Goodison Park. For Allardyce ble hentet for å skape trygghet defensivt. Dersom han ikke makter å finne balansen mellom forsvar og angrepsevne, vil tiden som Everton-manager bli av kortvarig karakter.

I oppgjøret mot Arsenal kan baklengsmålene tilskrives personlige feil snarere enn taktisk bommert fra Allardyce’ side. Den rutinerte manageren er på det rene med at han til syvende og sist er ansvarlig for resultatene. Hvis han tar sikte på å gå inn i den kommende sesongen med Evertons høye herrer i ryggen, må han bli vant til livet i en toppklubb. En slik type klubb han alltid har ønsket å trene.